 |
Parkslirekne - Fallopia japonica
| Navn | Parkslirekne, Japanslirekne |
| Latinsk navn | Fallopia japonica, Polygonum japonicum, Polygonum cuspidatum |
| Familie | Syrefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
Id |
| Arbuskulær mykorrhiza |
|
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Kan inneholde oksalsyre og kan derfor være gifitg, men skuddene inneholder trolig mindre enn rabarbarastilker. |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
1 |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Staude som blir opptil 3 meter høy og 5 meter vid på kort tid. Unge skudd kan høstes på våren og spises rå eller kokt. Kan benyttes som en asparges- eller rabarbara erstatning og har en mild rabarbarasmak. Parkslirekne har rotstengler som kan bevege seg svært dypt og langt og er vanskelig å fjerne. Regnes som en av de verste ugressene i verden. Innført art som nå finnes viltvoksende i alle landets deler. Viktig bieplante seint på høsten. Til forskjell fra kjempeslirekne så har ikke parkslirekne hjerteformede blader ved basen av stengelen som er hårete på undersiden. Hybrider mellom de to forekommer ofte som gjør Id vanskelig, men de har identiske bruksområder matmesssig.
Formering av parkslirekne
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
Deling:Tuedeles
Skadeinsekter og sykdommer på parkslirekne
Syreveps - Ametastegia glabrata: Utbredt på Sør-, Øst- og Vestlandet. Like før høsting kan larvene gnage ganger i fruktene hos eple. Gangene er runde og korte, 1-2 cm lange inn i eplet.
Larvene til syreveps lever vanligvis inn i stenglene til planter i syrefamilien, for eksempel høymole (Rumex longifolius), engsyre, parkslirekne, kjempeslirekne og hønsegress (Persicaria maculosa). Godt ugressrenhold i frukthagen reduserer problemet med syreveps.